ROMPOESI av Sigve Lauvaas * Side 13-25 (Bok 4-2010)

Munch-ill

Side 13-25

BLOMST

Ditt ansikt er en blomst.

Millioner stjerner drikker av din honning.

Når jeg møter dine øyne blir jeg svimmel.

Gjennom alt er du en ånd som seiler på himmelbuen.

Min elskede våker over de store dyp

Og kjenner tomhetens krefter.

Bare mildhet og godhet gir liv til dem som strever.

Ditt ansikt er en øy i havet, et fastland, en klippe.

Du er omgitt av myke farger fra stjernene

Og fortapes i rommets mysterium.

Men kjærligheten blomstrer i dine spor.

Og du er ung og vakker som en brud

Som danser i vinden.

STILLHET

Hvor alle sover, er stillhet.

Og langs grøftekanten er alt stille

Som en tåkesky i månenatten.

Stillheten hviler i oss som en madrass

Med fløyelsteppe.

Og sekundene går, og alt på jorden sover

Som i drømmer. Og tiden renner i havet.

Tidevannet legger seg under nattehimmelen

Som en gammel hest,

Og reiser seg, og drikker nektar av stjerner

Til bordplaten er rett, og verden kan gå videre.

Ja, alle sover på sine gjemmesteder

Og lager skygge for solen,

Og alt er stille som i søvnen

I de dype skoger.

14 

TRO

Tro ikke på det evige

Før du har renset din sjel.

Hold staken klar

Når engelen går forbi din dør.

Hvordan kan du nå frem

I stummende mørke?

Hvordan kan du finne veien

I verdens larm?

Selv blinde kan se

Det evige lyset.

Men bare troen fører til glede

I kongens sal.

SØYLER

Det finnes søyler i verden

Som bærer vår nød.

Der finnes søyler for fattige og rike,

Og den gudfryktige

Har sine søyler i Herrens lov.

De søyler som lyser

Løfter ånden, sprenger grenser

Og puster liv i død ild.

Søyler bærer tak og vegger

Og holder himmelens hjul på plass.

Som fjell er himmelens søyler, -

De er levende hender

Som bærer fred til folkeslagene.

SANG

Jeg hører jubel i luften.

Og en hastig sjø klapper mot land.

Broer av lyd bølger i rommet,

Som ekko fra fjerne himmelstrøk.

Sangen leder oss til de hellige

Som smelter våpen til plogjern.

Og flagget vaier i vinden.

Vi har fred i vår tid.

15

VINDU

Når jeg reiser forbi ditt vindu

Smiler jeg som et voksende lys

Og vet at du har vært nær med din pust.

Gjensyn av dine spor vekker meg til andakt,

Og brystet blir fylt av sang.

En rolig puls, en hånd, ord som aldri var før

Smeltet mitt hjerte.

Når jeg reiser forbi holder jeg øynene imot dine,

Og ser din gledes morgenlys

Som en hellig forvandling.

Om det er siste gang, skal jeg reise forbi ditt vindu

Som et minne og en tilnærming

Til det mysterium som gir håp -

Selv i den villeste ørken.

TID

Hva er tiden her nede

Annet enn trøst?

Et helt liv med tid er en krans i evighet,

Som roser i kongens hage.

Tid er avgjørelse og retning,

En utstrakt hånd på veien, en pust fra evighet.

Tiden omgir oss hver dag

Som luft og lys og kjærlighet.

Tiden er som rennende bekker,

En kilde som aldri blir tom,

Et beger som renner over.

I denne tiden kan vi plukke frukt

Og bruke våre talenter,

Skape og løfte jorden, -

Og pusse hverandres brilleglass,

Så ingen går seg vill.

16  

SEIL

På vegne av noen der ute

Må jeg ta kveld.

Noen kommer inn og tar av seg,

Og jeg blir aleine.

Noen ble borte i stormen

Og noen kom til underveis.

Vandringen over grensen, til frihet,

Skapte nød hos meg.

Noen ble tilbake, noen fant fram.

Ensom er den som må smake

Livets tårnfulle vei.

Der stormen raser

Heiser døden seil.

LIVET

Livet er lagt i din hånd.

Med dine tomme hender

Kan du ta imot.

Md dine føtter kan du vandre.

Jo mindre du er,

Jo større skal du bli.

Ditt liv skal bli velsignet.

Ditt hjerte skal se lys,

Og din røst skal høres i byene

Så lenge det er dag.

Livet er som nye leirkar:

De må fylles til randen -

Så andre kan se at du lever.

Ord taler gåter,

Taushet taler nærvær og fred.

Jeg er aleine med ordene hver dag,

Og hjelper frø til å spire, frukt til å modnes.

Mitt rom er en fødestue for tanken,

Et verksted for ord.

Og lyset skal aldri slokne i mine bueganger.

17

HVILE

Du er ikke alt.

Du trenger å hvile.

Du er ikke vinden i fjellet.

Du er ikke skogen.

Du må hvile i fred,

Hvile i mine armer lenge,

Hvile som barnet i vuggen.

Du må glemme mitt navn.

Du er ikke den eneste.

Jeg kjenner smerte,

Og bærer byrden med skam.

Du er ikke stor,

Og allikevel er du den høyeste.

En stjerne daler.

Du må hvile,

Og drømme om viddene.

Du ser min rygg

Og mine svake lepper.

Det er vanskelig å leve.

Du skal få alt.

Alle ordene er dine.

Vi skilles en dag,

Og du hviler i grønne enger.

Du er en kraft i mitt hus.

Jeg er din venn.

SE FREM

La oss ikke oppholde oss for lenge i skogen,

La oss søke høyere opp,

Til en topp mellom nord og sør.

La oss se solen, og glemme is og snø.

La oss komme frem til hvilen i ordet

Og bøye kne.

La oss være sammen til døden

Og hilse engler i kor.

Vi er søsken på jord, vi er dine barn,

Og vi følger i dine spor- som fører oss frem.

La oss vise med hele vårt liv hvem vi er

Og se frem imot høsten.

18

SJEL

Bare det grenseløse kan romme sjelen.

Bare lys kan løfte verden.

Vi vekkes, og føres mot høydene.

Åndens krefter tar oss med til fjerne land.

Vi er som biskoper – høyere enn fjell.

Men en dag skal vi ned på golvet

Og møte vår fattige slekt

Som vandrer hvileløst mot avgrunnen.

Dragsuget og strømmen fører til stupet.

Men vårt hjerte er som en sjel

Som knytter sterke bånd.

Vi kan ikke la noen gå fortapt.

Og redningen er i gang.

Vi må åpne dørene, og se lyset.

Vi må følge veien til skjønnhet og fred

Så lenge det er tid.

Englene sover ikke, men hjelper den svake.

Biskopene kan gå seg vill,

Og må rope i sin nød.

Hvem hører den evige klage

I det grenseløse rom?

BYGG ET HJEM

Bygg deg et hjem.

La ordene komme tilbake.

Skap fred i din sjel.

La ordene hvile i ditt hjerte.

Bygg et hjem for ord.

Ta dem i favn som barn.

La ordene skape fred

I ditt hjerte,

Så verden kan se.

Og lyset skinner i mørket.

Bygg et hjem for din sjel.

La ordene bygge verden.

Smi våpen til gode krefter.

La kjærligheten komme tilbake.

19

SKAP

Gud lar oss skape på ny.

Det lukter av jorden.

Vår by skal få bredere gater.

Portretter av lik

Ligger gjemt under snø.

Frosten gnager.

Jeg løfter en vindmøllepark,

Og fuglene dør.

Skap verden på ny.

Stå opp fra din seng, og se:

En skyskraper baner seg vei

I universet.

Hvem baner seg vei i det ukjente?

Hvem løfter sin skulder mot Gud?

Det lukter krig,

Men jeg vil ikke dø.

Skap noe nytt i vårt hjerte

Så verden kan se

Med nye øyne.

MINNER

Jeg har sett meg tilbake på stien

Mens kveldsolen går bak åsene her

Og legger seg – med sin hvite panne.

Jeg stirrer ut i luften og ser alt

Fra den tiden som er borte.

Min tid er som gjemsel i landskapet,

Og jeg følger gamle spor.

Og snart er også de borte i glemselen,

For jeg kan ikke se alt.

Jeg lengter etter et fornyet liv hver dag

Og stryker mine sandaler i sanden

Og hører gjøken.

Hva kan jeg ønske mer

Når natten gjemmer alle rom her nede

Og løfter tankene til en brønn

På ukjent adresse.

20 

BREVET

I dag poster jeg brevet.

Du er i min drøm.

Jeg synger for dine strenger

Og hører musikk.

I mitt rom er du til stede,

Og brevet er limt igjen.

Jeg rekker deg hånden

Og føler din nærhet.

Du er som en ånd.

En dag vil du åpne brevet

Og minnes mitt navn.

Når postbilen ruller mot kvelden

Ser jeg ditt ansikt i syner,

Og mitt hjerte våker i lengsel

Til du kommer igjen.

STILLHET

Den beste medisin for alt er stillhet.

Stillhet er godt for ditt hjerte.

Sjelen trenger stillhet for å høre

Når grågjessene flyr.

Bølgene slår mot land i stillhet.

Som et vennlig klapp forteller ungjentene

At nå er det vår, livet er kommet tilbake.

I hus og hytter sover folk.

Bare fuglene er våkne.

Stillheten gynger i trær og busk,

Og linerla synger i tunet.

Barna skal finne sin egen vei.

Og stillheten synger for alle

Med kjærlig hånd.

DRYPP

La takdrypp være takdrypp. Spill dine egne strenger

På jorden. La trettekjær kvinne gå,

Reis flagget når våren kommer. På denne tid

Skal du vinne visdom. Klokskap fører til glede i hjerte,

Dårskap fører til fall. Men alle står til regnskap. 

21  

BYEN

Skyskraperne i Chicago ser deg

Og du er aldri alene i New York.

Men byen lukter griskt etter alle, som en sporhund,

Og gir aldri fred.

Du lengter til byen med lange armer,

Og du reiser urolig,

For ingen kan vite når det brenner under føttene.

I byen for en tid, for å se hva en har mistet

Når solen aldri kommer, og blomstene er av plastikk.

T-banen går og togene suser, og menneskene roper.

Hvem spør etter fuglesang i en by, og levende vann -

Så ingen skal tørste?

Ja, hvem spør etter tyttebærlyng i taxfri sone på flyplassen,

Og ser etter elgspor på Carl Johan?

Byen i våre hjerter er en magnet,

Og vi kan ikke gå oss bort.

Selv i små byer finnes oppsamlingsplasser

Og hoteller for veifarende

GRÅTT

Pass deg for latter i gråe murhus.

Glem ikke at du har vin i skapet

Når du går opp den siste bakken.

Og snart er det slutt

Og grågjessene reiser, og regnet kommer,

Og høststormene.

Det er grått fjell over hele verden -

Når vi ser etter, og hendene blir som stein,

Før eller senere, mens vi venter.

Så, glem ikke at du har brød på bordet

Som aldri ble spist.

Dine gråe hår blir til latter,

For du vet ikke hva du går glipp av.

22 

ORD

Omhyllet av ord

Går vi i skyer, i luft,

Tause, ugjenkjennelige.

Og duften av orkideer og fiol

Legger seg over alt,

Som regn og tåke.

Ordene trenger lys

For å gjenfinne seg selv,

Og et ansikt.

Mitt ansikt er symbol på det evige,

En avglans av Gud,

Og mine føtter setter spor,

Og erobrer nytt land.

KOM

Kom og se. Alt skal skje en dag

Som det er skrevet.

Se under på under over hele verden.

Se med nye briller, for det er sent

Og natten er kald.

Kom til mitt hus, så ingen tråkker deg ned.

Tenk over ordene som betaler alt.

Bli en dråpe i strømmen.

Vårt indre må fødes på nytt.

Vi må åpne munnen,

Så jorden ikke tørker inn.

Vi må gå mot fremtiden med kroppen,

Og la hjerte være med som en åpen dør.

Ja, kom til ordene som smiler og vinker

Som små barn i parken.

Kom til portene. Se, borgen er åpen

Og brødre og søstre strømmer til

Som lys mellom mørke skyer.

Og vi går på himmelens skyer en dag

Og jubler som engler.

Vi seiler med gylne seil over alt.

Vi er ikke aleine i rommet. 

23 

DRØM

Jeg har båret hele livet på en drøm:

Å se verden fra den andre siden.

Jeg har drømmer som bare er en drøm.

Og drømmer gjør en ganske sliten.

Når noe skjer som ikke skulle skje,

Og drømmen går i knas, -

Da roper jeg på nye drømmer.

På andre siden skulle jeg få fred,

Og ingen drømmer skulle vekke meg.

Men alt jeg gjør er ingenting,

Og drømmen kommer som en tyv

Og tar meg med.

Jeg sitter i en drømmeborg med venner

Fra en annen tid.

Jeg går i parken, og det skjer:

At dem jeg elsker i mitt hjerte kommer.

Og himmelen blir lys i lys.

Og der er jeg, og der er du

I drømmens eventyr.

DIKT

Alle dikt har en sti

Ut i det store rommet, ut i det fri.

Og blomstene kysser din munn og din fot.

Og himmelens orkidé gir deg navn:

Du er min.

Du er min har røtter i stjerner og sol.

Og nordlyset strømmer på.

Natten er lang i det evige nord.

Bak gardiner får Gamlingen himmelsk fred.

Og lyset er dyppet i våryr jord.

Du er min elskede:

Kjærlighet.

24 

INDRE LIV

Jeg kan ikke ringe til noen i dag.

Jeg kan ikke høre.

Det er et slag.

Det indre liv har fått banesår.

Ordene legger seg fast.

Skårfest sau har livet kjært.

Det indre liv er en gåte.

Jeg sitter i kveld og tenker på Gud.

Jeg hviler stilt på en pute.

Ordene roper som kirkelys.

Jeg vekkes or søvn og må skrive.

Mitt indre liv er et eventyr.

Jeg roper i hjertet: din kjærlighet.

Og møter en stemme:

Din sjel trenger brød.

Mine ord skal lyse din sti

Du er min elskede.

Min vei over fjellet,

Er gåtefull og stupbratt.

Jeg legger mitt hode mot gras og lyng

Og hviler til solen rekker sin hånd,

Og kysser min munn.

Mitt indre vil våkne med tiden.

Da ser jeg engler.

ORD

Når alt er skrevet ned

Og alle ord er brukt,

Og stillheten rekker sin hånd

Og griper ditt hjerte,

Da er vi i et annet lys.

I et speil kan vi se rom etter rom,

Og i vårt hjerte kan vi høre

Engler spille stjernestrenger.

Og i den lyse natten går vi tur

Og løfter hverandres.

Ord er lim som binder, åpner dører, setter spor.

Ordene som ligger gjemt i bøker og arkiv

Skal frem en dag, og viskes ut.

25

VEIER

Vi har ingen kunnskap mer

Om veiene.

Vi sirkler rundt og rundt

Og glemmer fremtiden.

Vi har en lengsel,

Men ordene er grå og kalde

Og lyngen fryser.

Vi går i ring som øyenvitner,

Og sekken er tom,

Og solen stuper.

Vi har ingen spor å gå etter,

Og ordene er langt borte,

Og våre dager er talte.

Bakom alt er lys,

Og menneskeord blir til sang,

Og utsikten fra vinduet blir til evighet

Fra tusen veier.

LIV

Alle liv har en sti, et landskap

Og en havn.

Under vekslende skyer følger vi denne stien

Og opplever vinter og vår, sommer og høst.

Vi er en del av naturen.

Livet har fått sjel, en stemme.

Den gråkalde fjellryggen tar imot vårt brøl.

Hvert øyeblikk er et ekko.

Hør bare hjerteslagene, kirkeklokkene.

Natt og dag går igjen.

Vi er underlagt livets puls.

Og vinden synger i trærne, som bølgene,

Som elv og bekk og foss.

Livet er et øyeblikk, som et glimt av sol.

Vi er en blomst, et strå, en pust på viddene.

En vandringsmann følger gamle stier

Over fjellet, til sitt eget landskap.

Her, i stjernetegnet lyser mitt slott.